Site menu:

NSR-symbol

Samer i Snorres kongesagaer:



Inges saga

"Det blir fortalt at Sigurd den vinteren lot noen finner inne i fjordene bygge skuter for seg, og de skutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og 12 mann rodde på hver side.

Sigurd var hos finnene da de gjorde skutene. Finnene hadde øl der og gjorde gjestebud for ham. (...) Disse skutene var så snare at ikke noe skip tok dem på vannet, som det er kvedet:

Få kan følge
furubåt håløygsk,
som bundet med sener
for seilet flyver."


Harald Hårfagres saga

"En vinter var kong Harald og tok veitsler på Opplandene (...) Julaften kom Svåse på døren (...) og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem (...) Da han kom dit, sto Snefrid opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se (...)

Kongen festet Snefrid og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk fra all ting, riket og alt han burde se etter der."


Olav den helliges saga

"Tore Hund (...) hadde mange slags handel med finnene. Han lot gjøre tolv reinskinnskofter for seg med så mye trollskap at ikke noe våpen beit på dem, mye mindre enn på en ringbrynje. (...)

Tore hogg til kongen, og de skiftet noen hogg med hverandre, men sverdet til kongen beit ikke når det kom på reinskinnskoften."


Olav den helliges saga

"Det var en mann som het Finn Litle, han var opplending, og det er de som sier han var av finsk ætt;
han var svært liten av vekst, usedvanlig rapp på foten, det var ingen hest som kunne løpe om kapp med han, og han var bedre skiløper og bueskytter enn de fleste."





Porsánggu Sámiid Searvis historie


Den første sikre kilden forteller om dannelsen av en sameforening i Porsanger allerede i 1911.

Porsangersame med kloevrein

Hans J. Henriksen skriver i en artikkel i Ottar (88/1976) følgende: "En Same Særvve i Kistrand kommune ble også stiftet." (Porsanger het Kistrand frem til 1964) Dette blir imidlertid debattert, og det fortelles at dette egentlig skjedde mellom 1900 og 1910. 1906 blir ofte nevnt. Vår forening har med andre ord lange røtter.

En representant for Porsanger var til stede på samefolkets første landsmøte i Tronheim 1917, som danner grunnlaget for samefolkets dag den 6. februar. Dette var Klemet (Máret-Lemet) Pedersen Solbakken (1878-1926) fra Stabbursnes. Han var en markant samepolitiker på begynnelsen av 1900-tallet, og deltok på flere samiske samlinger frem til begynnelsen av 1920-tallet.

Aktiviteten i foreninga har selvsagt gått opp og ned gjennom årene. Fra omkring 1920 begynte perioden med den hardeste fornorskingspolitikken, og da ble det vanskeligere å kjempe for samiske rettigheter. Rett etter 2. verdenskrig hadde de fleste nok med å starte livene på nytt etter katastrofen med brenning av alt og evakueringen. Men ut på 1950-tallet begynte aktiviteten å ta seg opp igjen.

Peder (Máret-Pedar) Anton Andersen (1917-1995) fra Iggaldas, og Hans Hansen (1916-1994) fra Gåradak var to foregangssamer som stod opp for det samiske i Porsanger fra 1950-tallet og i flere tiår fremover. Datter av Máret-Lemet, Marit (Máret-Lemet-Máret) Stordahl (1912-2006) fra Stabbursnes var også en av de aktive på denne tiden. Etter all sansynlighet var også noen av disse til stede på stiftelsesmøtet for Samerådet i Karasjok i 1956. (ubekreftede kilder) Rådet ble grunnlagt under navnet Nordisk sameråd, men heter i dag Samerådet.

Gubbe i stein, Reinøya

I 1966 reetableres foreningen, og dagens Porsánggu Sámiid Searvi stiftes. Porsánggu Sámiid Searvi var med på stiftelsesmøtet i Kautokeino i 1968 der vår moderorganisasjon NSR ble dannet. Da det og ble dannet sameforening i Tana i 1967, fantes det fire sameforeninger i Finnmark og en i Oslo. Ønsket om å samordne seg ble naturlig. På NSRs websider om egen historie kan vi lese:

"Man etterlyser bedre samarbeidsmuligheter mellom de samiske organisasjonene i de sentrale samiske kommunene. Vinteren 1968 er representanter fra de 4 foreningene i Finnmark og foreningen i Oslo samlet til et møte i Karasjok for å diskutere en reorganisering av landsforeningen Sámi Sær'vi - Samisk Selskap - og nye vedtekter. Høsten 1968 er man så moden for å ta skrittet fullt ut. Representanter fra de 4 Finnmarksforeningene samles til møte i Kautokeino 30. november 1968, og den nye landsforeningen er et faktum. Foreningen får navnet Norga Sámiid Riikkasær'vi - Norske Samers Riksforbund."

Fra Porsánggu Sámiid Searvi sin side deltok ringrevene Peder Andersen og Hans Hansen på stiftelsesmøtet. I den første årsmeldingen og konstitueringsdokumentet kan vi lese at Peder Andersen ble valgt inn i NSRs første styre. Han ble senere leder for NSR i perioden 1976 til 1979.

På NSRs landsmøte året etter fikk Porsánggu Sámiid Searvi vedtatt sin første resolusjon. Denne dreide seg ikke overraskende om beskyttelse av Porsangerfjorden mot overfiske:

FREDNING AV PORSANGERFJORDEN MOT FISKE
MED SNURPERE OG TRÅL


Landsmøtet krever at Fiskeridepartementet snarest tar skritt i retning av fredning av Porsangerfjorden mot fiske med snurpere og trål.

Det drives nå en årviss ruinering av fiskeforekomstene i denne fjorden i likhet med flere av Finnmarksfjordene, og det økonomiske grunnlag for det lokale fjordfiske er sterkt redusert.

Dette fjordfiske er en nødvendig supplering til jordbruket i dette distrikt, og derfor av avgjørende betydning for bosettingen i området.

(NSR: Landsmøteresolusjon Nr. 3, 1969)

Dette temaet er jo en gjenganger som også dagens aktive i PSS kan kjenne seg i gjen i. Så sent som i 2010 hadde vårt årsmøte en uttalelse med mange av de samme kravene. Medlemmer fra Porsanger var viktige drivkrefter da NSR i 1981 vedtok sin første handlingsplan for kystsamiske områder.

Hele 1970-tallet var en aktiv periode. Alf Nystad, en av drivkreftene i Porsánggu Sámiid Searvi de senere tiårene, ble med i foreningen fra 1976. I 1979 ble han valgt inn i NSRs styre, der han satt til 1981. PSS hadde dermed et styremedlem i NSR midt under den hardeste striden om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget.

Den kanskje mest kjente aksjonen i løpet av perioden striden varte, var sultestreiken utenfor Stortinget i Oslo. PSS hadde sin representant her i Synnøve Persen. I alt deltok flere hundre personer fra Porsanger i de mange aksjonene og demonstrasjonene mot denne utbyggingen. På denne tiden nådde Porsánggu Sámiid Searvi også et høydepunkt medlemsmessig, idet vi i en periode hadde over 200 medlemmer.

Blomst på holme

NSR forsøkte i det lengste å finne en forhandlingsløsning på konflikten. Selv om det likevel ble utbygging til slutt, ble dette en mindre utbygging enn det NVE opprinnelig hadde ønsket. I tillegg ble saken starten på en prosess som førte til økt samisk selvbevissthet og økte rettigheter, først og fremst gjennom etableringen av Sametinget i 1989.

På slutten av 1970-tallet begynte PSS arbeidet med å få etablert en samisk barnehage i kommunen. En foreldregruppe søkte midler direkte fra kommunaldepartementet, og fikk 80 000 kroner hvert år til samiske lekegrupper. Pengene gikk til å lønne samisktalene barnehageansatte og lekeapparater til barna. Prosjektet pågikk i 3-4 år, og midlene ble kanalisert via kommunen. Deretter ble det foreslått å etablere en samisktalende barnehage i kommunen. Denne ble etablert, og eksisterer i dag under navnet Ajanas mánáidgárdi - Ajanas barnehage.

I 1983 startet arbeidet med å få samisk inn i grunnskolen. Foreldrene mente at det ville være like naturlig at samisktalende barn i Porsanger ble tatt i mot på samisk, som at for eksempel barn i Gudbrandsdalen ble møtt med sin dialekt, noe barn fra Gudbrandsdalen jo også ble. Til dette sa skolemyndighetene at det hverken fantes midler eller lærerkrefter. Foreldrene gav seg imidlertid ikke, og til slutt gav skolemyndighetene etter og det ble ansatt samisktalende lærerkrefter. Siden den gang har det vært samiskspråklig tilbud på skolen i Porsanger.

Selene på Reinøya

Etter etableringen av Sametinget, ble spørsmålet om Porsanger skulle være en del av forvaltningsområdet for samisk språk og kultur et viktig tema. Det ble kraftig strid om spørsmålet, blant annet ble det i kommunen samlet inn over 800 underskrifter mot at Porsanger skulle bli med. Men med knappest mulig margin vedtok likevel kommunestyret å gå inn for dette.

Etableringen av Sametinget medførte også at valgarbeidet ble viktig. Alf Nystad satt i Sametinget i to perioder, fra 1989 til 1997, og var også i medlem av Sametingsrådet. Reduksjonen i antallet sametingsrepresentanter, og endringer i organisering av valgdistriktene har de siste årene gjort det vanskeligere for PSS å få inn representanter på Sametinget.

I starten på 1990-tallet gikk PSS ned i en bølgedal, men det kom et oppsving igjen i perioden Charlotte Persen var leder. I perioden 2001 til 2003 var det også en god del arbeid som ble gjort. Dagens styre ble valgt på årsmøtet i 2009, og har med noen utskiftninger fungert siden da.

Leder og nestleder i PSS

Generellt kan en si at det alltid har vært viktig for Porsánggu Sámiid Searvi å kjempe for Porsangers samiske identitet, og for at Porsanger skal være en del av den samiske kulturen. Dette har sammen med sjøsamiske rettigheter og forvaltning av fjorden slik at den kommer lokalbefolkningen til gode, vært de viktigste arbeidsfeltene.

I dag ser vi tendenser til tilbakeslag for det samiske i Porsanger. Særlig ved at det samefiendlige FrP har blitt en del av flertallet i kommunestyret. Men denne politikken fører også til at mange får øynene opp for at samiske rettigheter ikke har kommet en gang for alle. Nye generasjoner vil fortsette å arbeide for samenes sak, og Porsánggu Sámiid Searvi vil garantert bli en politisk kraft i mange år fremover.

Kilder finner du her!